Etterbehandling av bilder - trinn for trinn

Jeg har fått en del spørsmål om eksponering, farger og fargemetning i bildene, og da særlig med utgangspunkt i at mange ikke er fornøyde med resultatene de får rett fra kameraet. Ofte ligner ikke resultatet på utgangspunktet i det hele tatt, og det er jo relativt frusterende. Jeg har tidligere laget en oversikt over hva slags programvare jeg bruker i etterbehandling av bilder, men nå har jeg gått mer detaljert til verks og viser hvordan et litt vanskelig bilde kan berges trinn for trinn. Gjennomgangen er gjort med bruk av Adobe Lightroom, som var hovedprogramvaren min fram til Adobe gikk over til abonnementsordning.

Etterbehandling er noe som ofte må til dersom man ønsker å gjengi motivet slik man opplevde det da bildet ble tatt. Bildet av kjernebiteren ovenfor er tatt like over klokka åtte om morgenen i slutten av mars, men det myke og gyldne morgenlyset fra tidligere på vinteren var blitt hardt og skarpt. Fullt så skarpt som på bildet var det imidlertid ikke, så resultatet kom litt overraskende. Uansett er det bare å akseptere at et kamera ikke takler alle lysforhold like bra, og her er fuglen undereksponert samtidig som stubben den sitter på ikke vil tåle at bildet eksponeres lysere. Hva kan vi få ut av dette? 

Som nevnt ovenfor tåler ikke stubben mer lys, så å øke eksponeringen (gjøre hele bildet lysere) går ikke. For mye kontrast mellom lys og skygge er hovedproblemet med mange bilder, og blant de beste måtene å justere dette er å bruke funksjonene Highlights og Shadows under "Basic" i Adobe Lightroom, som vist i skjermklippet under til høyre. Bildet har fått lettet opp skyggene ved å justere Shadows maksimalt, til + 100. Highlights demper de lyseste partiene, og jeg fant at en justering til - 68 var et greit utgangspunkt. De andre innstillingene er ikke rørt (merk ellers at Lightroom har sine egne meninger om fargetemperatur; bildet er tatt med hvitbalansen i kameraet innstilt på sollys, 5300 Kelvin, mens Lightroom oversetter dette til 4750 Kelvin med en finjustering mot grønt på -4):

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Trass i maksimal oppletting av skyggepartiene er bildet framdeles litt mørkt. Med funksjonen Exposure ble derfor eksponeringen justert til + 0,73. Dette gjorde de lyse partiene på stubben litt for lyse, så Highlights ble justert helt ned til -100 for å gjøre de lyse partiene mørkere:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når vi gjør mørke partier i et bilde lysere, henter vi samtidig fram ekstra bildestøy i disse partiene. Et utsnitt av bildet i forholdet 1:1 viser da også at det er en del støy, særlig strukturstøy (korn).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Støyfjerning og oppskarping er såpass bra i Lightroom at jeg gjorde det meste av slikt arbeid også i det programmet. Ovenfor til høyre vises standardinnstillingene i Lightroom under "Detail", dvs. helt uten justeringer. Under har jeg redusert støyen i bildet under Noise Reduction ved å justere Luminance (strukturstøy) til 50, mens Color (fargestøy) får stå på standardinnstillingen som er 25. Støyreduksjonen påvirker skarpheten litt, så under "Sharpening" har jeg justert Amount opp til 48. Detail under Sharpening er redusert til 20 (25 er standardinnstillingen her, men den gir litt for mye korn etter min smak). De andre justeringene under "Detail" er ikke endret på. Resultatet blir som under:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter å ha justert ned bildestøy ser bildet ut som nedenfor. Selve støyreduksjonen er vel knapt synlig i denne bildestørrelsen, men det er uansett greit å oppsummere endringene så langt. Til tross for relativt kraftig nedjustering av de lyseste partiene, er stubben fremdeles i lyseste laget:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Å justere eksponeringen slik at hele bildet blir mørkere vil også gjøre skyggene mørkere, og da vil det vi har oppnådd så langt gå tapt. Tilsynelatende kommer vi ikke lenger, da Highlights allerede er justert så mørkt som mulig. Men Lightroom er ikke helt tom for verktøy ennå, vi må bare ty til litt ekstra håndarbeid. Øverst i høyremargen, mellom Histogram og Basic, ligger et felt med verktøysymboler. Blant disse er beskjæringsverktøyet til venstre det mest brukte, men det er penselen helt til høyre (Adjustment Brush) som er interessant akkurat nå. Ved å klikke på den, kommer det til syne en rekke justeringsmuligheter. Vi stiller først inn penselstørrelsen (Brush) slik at den passer til å feie over de lyseste partiene av stubben. Etter å ha gjort akkurat det, kan vi justere Exposure og Highlights til stubben ser passe eksponert ut. Denne funksjonen gir ganske små utslag på justeringene, så jeg måtte sette Exposure på -1,55 og Highlights helt ned på -100:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lightroom gir i utgangspunktet ganske dvaske farger, med vesentlig lavere fargemetning enn slik motivet så ut foran kameraet. Dette kan justeres med Vibrance og/eller Saturation helt nederst i Basic-boksen, men fargemetning er ikke Lightrooms sterkeste side. På den fronten er Olympus Viewer langt bedre, så vi lagrer bildet som jpg- eller tiff-fil, og åpner den i Viewer. Det skal ikke så mye ekstra fargemetning til, så den midterste stolpen under "Fargetone & Metning" (som heter Fargetone, men skulle hete Metning) justeres til +15. Det gir den samme gløden i fargene som morgensola ga da bildet ble tatt:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dermed har vi kommet til veis ende. For at du skal slippe å jage opp og ned på denne siden for å sammenligne utgangspunkt og resultat, setter jeg dem inn side ved side til slutt:



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjem

31.3.2013

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer