Naturen i Sogn og Fjordane i bilder

Innenfor bildekunsten opererer man gjerne med en portfolio av representative bilder som kan vises fram ved passende høve - eller en portefølje, som vel er hakket mer norsk. Begge deler høres likevel såpass sært ut i mine ører at jeg har nøyd meg med å legge fram et utplukk bilder tatt i Sogn og Fjordane, for å vise litt av bredden -eller mangelen på sådan - i egne bilder, og ikke minst variasjonen i naturtyper her i fylket. Sogn og Fjordane har nemlig den mest varierte naturen i Norge. En slik påstand høres kansje mest ut som vanlig skryt, men den kan faktisk underbygges med harde fakta: Botanikerne deler verden inn i vegetasjonsseksjoner, og fem av disse finnes i Norge. Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag er de eneste fylkene med alle fem på plass. Men gjør vi noen grep til, drar Sogn og Fjordane elegant fra: Når klimaseksjonene kombineres med andre former for inndeling basert på utbredelsen av vegetasjon fra sør til nord og fra fjøre til fjell, kommer vi til en finere inndeling av Norge i det botanikerne kaller vegetasjonsøkologiske regioner. Av slike fins det 26 i hele landet, med 22 av dem i Sogn og Fjordane. Til sammenligning er det 17 vegetasjonsøkologiske regioner i hele Sverige, 10 i Finland, og 2 (to) i Danmark!

Med slik variasjon blir det naturligvis også et variert og rikt plante- og dyreliv, fra ekstremt kuldetolerante arter ved breene i fjellet, til varmekjære arter i sørvendte edelløvskoger langs fjordene og oseaniske arter som bare fins på øyene i den ytterste skjærgården. All denne variasjonen gjør naturfotografering til en bokstavelig talt utømmelig kilde til nye opplevelser, og det er egentlig ikke nødvendig å reise til Patagonia for å finne motiver. Det er heller ikke nødvendig å investere store summer i fotoutstyr. Det som avgjør om man lykkes eller ikke, er evnen til å være på rett sted til rett tid. Jeg har bare bodd her i ti år, og har mye ugjort...

  

Stadhavet



Et av mine første digitale bilder. Når det gjelder det å være på rett plass til rett tid, er dette en utfordring som på Vestlandet avhjelpes med at det stort sett alltid er skyer på himmelen - og det er disse som sørger for den spesielle belysningen som avgjør om et bilde sitter eller ikke.

Olympus E-410, ZD 14-42 mm f3,5-5,6, ISO 100, brennvidde 16 mm, blender 5 og lukkertid 1/100 sekund. Frihånd.

 

Lundefugler ved Veststeinen



I Sogn og Fjordane møtes de stupbratte fuglefjellene fra nord og den låglendte skjærgårdskysten fra sør. Øya med det beskrivende navnet Veststeinen har en av de to større lundefuglkoloniene i fylket. Her er fuglene på vei inn fra havet en kveld i første del av juni, og passerer brenningene ved de ytterste skjærene.

Olympus E-410, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, ISO 200, brennvidde 200 mm, blender 7,1 og lukkertid 1/640 sekund. Frihånd.

 

Havert

Det er to selarter i Sogn og Fjordane, den største av dem er haverten som har hvileplassene sine på de ytterste skjærene ut mot havet. Dette bildet er tatt i mars, i hårfellingsperioden da de store hannene på opptil 300 kilo ligger på land det meste av dagen.

Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, ISO 200, brennvidde 200 mm, blender 3,5 og lukkertid 1/2500 sekund. Kompensering -1,0 EV. Frihånd.

 

Skyer over Sognefjorden



Sogn og Fjordane er nok mer kjent for fjordene enn for kysten, selv om dramatikken og naturopplevelsene er klart større der havet møter land - i alle fall etter min mening. Men fjordene har sine sider de også, som her når en kullsvart regnsky kommer trekkende inn fra vest og skufler fineværsskyene foran seg innover i Sognefjorden.

Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, ISO 100, brennvidde 22 mm, blender 6,3 og lukkertid 1/400 sekund. Frihånd.

 

Soloppgang over Aurlandsfjorden



Bildet over og de tre bildene under er alle tatt fra samme punkt som dette; verandaen hjemme i Leikanger. At man av og til kan være på rett sted til rett tid uten å bevege seg, er en av fordelene ved å bo langt fra nærmeste by. De blå morgen- og kveldstimene ved fjorden gir mange skylandskap der en viktig del av arbeidet ligger i å beskjære bildene på best mulig vis i etterkant.

Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, ISO 100, brennvidde 50 mm, blender 3,5 og lukkertid 1/125 sekund. Frihånd.

 

Småfly i solnedgang



Sogn og Fjordane er propellflyenes rike. Dette bildet er ikke fra Patagonia, men viser et lite rutefly over Fimreiteåsen, på vei inn for landing på flyplassen ved Sogndal. Tre kommuner er representerte på bildet; Leikanger nederst til venstre, Sogndal under flyet, og Lærdal med det solnedgangsrøde fjellet Bleia i bakgrunnen.

Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, ISO 100, brennvidde 200 mm, blender 3,5 og lukkertid 1/100 sekund. Frihånd.

 

Høstfarger på Fimreiteåsen



Høsten har farget løvskogen gul på den ville Fimreiteåsen, og sola streifer akkurat inn der skogen er på det guleste.

Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, ISO 100, brennvidde 200 mm, blender 4 og lukkertid 1/250 sekund. Frihånd.

 

Brattlendt skog



Det er mange rike skogområder i Sogn og Fjordane, men det er særlig i brattlendet skogene har sluppet unna den drepende granplantingen. På bildet møtes varmekrevende edelløvskog nede i berget og den mer nøysomme furuskogen på toppen, og kveldssola sørger for dype skygger, dybde, og glød i fargene.

Olympus E-410, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, ISO 200, brennvidde 200 mm, blender 3,5 og lukkertid 1/320 sekund, kompensasjon -0,7 EV. Stativ.

 

Flaggspett

I indre Sogn hekker alle de norske hakkespettene unntatt svartspetten. Rester av gammel skog urørt av skogbruk er forklaringen på det - men denne flaggspetten har latt seg lokke til foringsplassen hjemme i hagen. En gammel og morken grein på et pæretre blir undersøkt i kveldslyset.

Olympus E-410, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, ISO 200, brennvidde 200 mm, blender 3,5 og lukkertid 1/125 sekund. Stativ.

 

Kjernebiter



Kjernebiteren lever et tilbaketrukket liv om sommeren, men i vinterhalvåret lar den seg lokke av solsikkefrø. Selv om arten ennå ikke er påvist hekkende i Sogn og Fjordane, har vi om høsten jevnlig besøk av familiegrupper med med hunner (og ungfugler?) som blir matet av hannene - og som gjengjelder med krakilsk gemytt og heller ufin oppførsel . Bakgrunnen på dette bildet er høstløv og godt overmodne epler, og fuglen er i ferd med å vurdere om den skal jage vekk en konkurrent eller om den bare rett og slett skal vente på tur. Denne foringsplassen har et "fuglebrett" som bare består av en halv kokosnøtt fylt med frø, dermed er det bare plass til én fugl om gangen - de andre må vente rundt omkring på greiner og kvister jeg har plassert ut.

Olympus E-410, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, ISO 200, brennvidde 200 mm, blender 3,5 og lukkertid 1/160 sekund. Stativ.

 

Kjøttmeis



Vanlige arter gir ikke dårligere bilder enn de sjeldne artene. Her er en kjøttmeis på akrobatisk leting etter småkryp i barken på en morken grein. Bakgrunnen er snø på en overskyet dag.

Olympus E-410, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, ISO 200, brennvidde 200 mm, blender 3,5 og lukkertid 1/250 sekund. Kompensasjon +0,7 EV. Stativ.

 

Spettmeis



Greina på bildet gjorde god tjeneste i flere år, før en flaggspett gikk litt for hardhendt til verks og gav den banesår. Dette er et av mine favorittbilder, både på grunn av skyggene på snøen i bakgrunnen, det rolige lyset på spettmeisa, stubben, - og ikke minst fordi det krever mye tålmodighet å få bilde av en fugl som aldri sitter stille...

Olympus E-410, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, ISO 100, brennvidde 200 mm, blender 3,5 og lukkertid 1/800 sekund. Stativ.

 

Spurvehauk og sidensvans



Jeg hadde lagt ut epler tidlig på vinteren for å lokke ned sidensvans, og hadde lykkes med det da denne spurvehauken slo til. En av sidensvansene ble sittende akkurat litt for lenge, og her snapper den etter pusten under vekta av hauken. Men sidensvansen var heldig, for hauken hadde nettopp spist - noe som framgår av at den har kråsen full, og blodflekker på nebbet. Fordi hauken var mett kom sidensvansen seg faktisk unna til slutt, tilsynelatende helskinnet...

Olympus E-410, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, ISO 200, brennvidde 200 mm, blender 3,5 og lukkertid 1/xx0 sekund. Stativ.

 

Skiløper



En enslig skiløper var så vennlig å dukke opp i snøen på Kjeringafjell, og plasserte sporet sitt med god komposisjonsmessig omtanke.

Olympus E-410, ZD 14-42 mm f3,5-5,6, ISO 100, brennvidde 42 mm, blender 18 og lukkertid 1/320 sekund. Frihånd.

 

Kveldssol på Bøyabreen



Isbreer er det mange av i Sogn og Fjordane, og den største av dem, Jostedalsbreen, sender utløpere ned i sju kommuner i fylket. Noen få dager i året får vi se kombinasjonen av sommerens blåis, nysnø og kveldssol, her øverst på Bøyabreen i Fjærland.

Olympus E-410, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, ISO 200, brennvidde 200 mm, blender 4 og lukkertid 1/1000 sekund, kompensering -0,3 EV. Frihånd.

 

Flatbreen

Denne utløperen av Jostedalsbreen heter naturlig nok Flatbreen, og er fotografert fra et vindu i Hotell Mundal i Fjærland. Frodig løvskog og livløs is er slående og fascinerende kontraster i Norges mest varierte natur.

Olympus E-410, ZD 40-150 mm f4-5,6, ISO 100, brennvidde 114 mm, blender 5,6 og lukkertid 1/400 sekund. Frihånd.

 

Austerdalsbreen

Austerdalsbreen i Luster blir matet av to korte brefall, Tor og Odin. Her smyger kveldslyset seg ned langs Odin med sommerlig blåis. Austerdalsbreen ble av Slingsby omtalt som "The finest ice scenery in Europe".

Olympus E-410, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, ISO 100, brennvidde 158 mm, blender 7,1 og lukkertid 1/1250 sekund, kompensasjon -0,7 EV. Frihånd.

 

Nigardsbreen



Nigardsbreen er en annen utstikker fra Jostedalsbreen, også i Luster. Bildet er tatt med en kort tele, så blåisen befinner seg litt lenger bak enn det kan se ut til på bildet!

Nikon D-100, ukjent Nikkor f4, ISO 100, brennvidde 105 mm, blender 7,1 og lukkertid 1/500 sekund. Frihånd.

 

Isgrotte i Nigardsbreen



Isbreene har en egen tiltrekningskraft på oss som ikke vokste opp med slike. Om sommeren og høsten kan breelvene grave ut store hulrom under breen, og om våren når elva har rast fra seg blir de av og til liggende som her, som grotter i brekanten.

Olympus E-410, ZD 14-42 mm f3,5-5,6, ISO 100, brennvidde 14 mm, blender 5,6 og lukkertid 1/500 sekund. Frihånd.

  

Isgrotte i Nigardsbreen



Dette bildet klarte rent teknisk ikke å gjengi lyskontrastene i breåpningen, men i ettertid synes jeg det likevel formidler stemningen når man entrer terskelen fra lyset der ute og trer inn i det blå mørket i iskatedralen. Steven Spielberg brukte samme effekt i "Nærkontakt av tredje grad" - uten sammenligning forøvrig...

Olympus E-410, ZD 14-42 mm f3,5-5,6, ISO 100, brennvidde 14 mm, blender 5 og lukkertid 1/80 sekund. Frihånd.

 

Isgrotte i Nigardsbreen



Alle nyanser av blått er å finne i den polerte blåisen. Husk å utstyre resten av familien med røde detaljer dersom en lignende sjanse skulle by seg! Turfølget må også instrueres i å sitte stille på grunn av lange lukkertider, og en bildestabilisator er ingen ulempe dersom stativet ikke blir med på skituren. Bildestabilisator hadde jeg ikke her, så bildet er ikke helt skarpt. Men til nettbruk går det bra.

Olympus E-410, ZD 14-42 mm f3,5-5,6, ISO 100, brennvidde 14 mm, blender 4 og lukkertid 1/3 sekund. Frihånd.

 

Fannaråkbreen



Fannaråken i Vest-Jotunheimen er med og danner grensa mot Østlandet. Sola har brutt gjennom etter et av høstens første snøfall.

Olympus E-410, ZD 14-42 mm f3,5-5,6, ISO 100, brennvidde 42 mm, blender 5,6 og lukkertid 1/400 sekund, kompensasjon -0,3 EV. Frihånd.

 

Fjellparti ved Gråbreen



Fjellene rundt Ålfotbreen ut mot kysten i Nordfjord er Norges mest nedbørrike område. Her ferdes man alltid med risiko for regn eller snø, men denne gangen sørget ikke skyene for annet enn stemningsskapende belysning. Berget er gammel, knallhard stein som i Devon-perioden var sjøbunn. I dag gir den harde berggrunnen lite grunnlag for liv, og dette er et snaut og nesten vegetasjonsfritt fjellområde med formasjoner som det ikke finnes maken til her i landet.

Olympus E-410, ZD 14-42 mm f3,5-5,6, ISO 100, brennvidde 14 mm, blender 6,3 og lukkertid 1/640 sekund. Frihånd.

 

Villrein ved Fannaråken



Fire reinsbukker på sommerlig vandring forbi Fannaråken i Jotunheimen. De bastkledde gevirene er nesten ferdig utvokst, og snart vil disse fire ha et langt mindre gemyttlig forhold seg imellom.

Olympus E-30, ZD 40-150 mm f4-5,6, ISO 200, brennvidde 150 mm, blender 6,3 og lukkertid 1/250 sekund. Frihånd.

 

Aurlandsdalen med Vassbygdvatnet



Dette utsynet over den nedre delen av Aurlandsdalen er ikke helt utypisk for Indre Sogn. I grunnen er det Vassbygdvatnet som er det mest atypiske, for ved siden av bratte fjell og frodig skog er et særtrekk ved denne delen av landet at det mangler stillestående vann i lavlandet - med noen ytterst få unntak.

Olympus E-410, ZD 14-42 mm f3,5-5,6, ISO 100, brennvidde 42 mm, blender 5,6 og lukkertid 1/160 sekund, kompensasjon -0,3 EV. Frihånd.

 

Kvinnafossen

Og dermed beveger vi oss ned fra fjellene igjen. Her faller Kvinnafossen i Leikanger sine 120 meter frie fall før vannet treffer fast fjell og fortsetter i kast ned mot Sognefjorden.

Olympus E-410, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, ISO 100, brennvidde 137 mm, blender 3,1 og lukkertid 1/4000 sekund, kompensasjon -0,7 EV. Frihånd.

 

Øyenstikker over vannvegetasjon

Leikanger er et godt eksempel på en kommune uten stillestående vann i lavlandet. I brattlendet er det små sjanser for vannet til å bli liggende, så den mest "lavtliggende" vannansamlingen er et oppdemt tjern i 415 meters høyde, og er kommunens samlede tilbud til øyenstikkere og andre vanninsekter. Det er flere mil til nærmeste lavlandsvann, så det er egentlig ganske godt gjort at det finnes sju arter av øyenstikkere her. En av dem er vanlig øyenstikker (Aeshna juncea), og på bildet patruljerer en hann langs vannkanten i lyset som filtreres gjennom skogkanten.

Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, ISO 160, brennvidde 200 mm, blender 3,5 og lukkertid 1/640 sekund. Manuell eksponering. Stativ.

 

Flygende øyenstikker

På nærmere hold ser en vanlig øyenstikker slik ut. De blå fargene viser at dette er en hann, og det er da også hannene som dagen lang patruljerer rundt og rundt tjernet i en evig runddans på jakt etter hunner å pare seg med, bare avbrutt av krangling med andre hanner og ett og annet utfall etter et bytte å livnære seg på. Av og til står de store øyenstikkerne stille i lufta et sekund eller to, og det er da sjansen byr seg til å få avbildet dem i flukt.

Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, ISO 160, brennvidde 200 mm, blender 3,5 og lukkertid 1/1000 sekund. Manuell eksponering. Frihånd.

 

Humle og vårkål

Vi avslutter med et annet insekt, ei jordhumle som har sett seg ut sitt neste mål - en vårkål i blomst. Det ligger noen timer med lav kameraføring (og ei noe vårdorsk humle) bak dette bildet av en av de mange "aliens" som tumler rundt i vegetasjonen i sommerhalvåret. Et makroobjektiv er en investering som kaster mye av seg!

Olympus E-510, ZD 35 mm f3,5 macro, ISO 100, blender 10 og lukkertid 1/80 sekund. Frihånd.

 

 

Hjem          Opp

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer