Fjernstyring av kameraet med wifi
Fjernstyring av kameraet er en spennende form for fotografering, og kan gi bilder som det ikke er mulig å få på annen måte - som vidvinkelbilder av dyr og fugler på nært hold. Det har også, med radiostyring eller infrarød fjernkontroll ligget litt spenning i det at man ikke fikk se resultatet før man hadde tatt inn igjen kameraet og kunne bla gjennom bildene. Se for eksempel en artikkel om radiostyringens viderverdigheter her.
Bjørkefink fotografert ved foringsplassen med 32 mm brennvidde og fjernstyring via kamerahusets wifi. Avstanden fra fuglen til objektivets frontelement var omtrent 20 cm.
Slik er det ikke nødvendigvis lenger. De nyeste kameraene med innebygd wifi kan fjernstyres med mobiltelefonen, og da ser du hele tiden kameraets søkerbilde på mobilskjermen! Jeg er ikke oppdatert på andre merker, men med Olympus laster du ned en app som heter Olympus Image Share til mobilen. Appen fås til android og iphone, og ved siden av fjernstyring av kameraet gjør den det også mulig å geotagge bilder, og å overføre dem fra kamera til mobil (hva nå det skulle være godt for; men det er vel de sosiale mediene som krever sitt).
Mobilen min er ikke av de nyeste, med android 2.3, så Olympus-appen sluttet å fungere da jeg oppdaterte kameraet til firmware versjon 4.0. E-M1 med denne oppdateringen krever en mobilenhet med android 4 eller nyere. Så da jeg her om dagen skulle prøve ut fuglefotografering med fjernstyring, måtte jeg låne familiens nettbrett. Men det var forsåvidt ikke noe dårlig bytte, med skjerm på 10 tommer og bortimot uendelig batterikapasitet. Med mobilen hadde det vært litt krøkkete å koble seg til kameraet, men med det litt mer moderne nettbrettet gikk det som kniv i varmt smør:
1. Slå på kameraet, og trykk på knappen for live view (for å få søkerbildet på bakskjermen).
2. Trykk ikonet for wifi på bakskjermen
3. Det dukker opp et bilde som viser både en QR-kode og en vanlig tallkode. Slå på Olympus Image Share - appen på mobilen/nettbrettet. Med mobilen hadde jeg tidligere tatt et bilde av QR-koden, men nettbrettet ville ha tallkoden tastet inn.
4. Appen åpnes med et vindu som viser de fire hovedfunksjonene. Velg fjernutløser.
Kamerasøkeren vises nå på nettbrettet eller mobilen. Etter den første påloggingen kobler appen seg automatisk på kameraet ved senere bruk, slik at du ikke behøver å gå gjennom prosedyren flere ganger (i alle fall dersom du er utendørs, slik at ikke mobilen din blir forvirret av å ha flere ulike trådløse nettverk tilgjengelige). Bildet under viser hvordan søkerbildet ser ut på nettbrettet/mobilen:
Utløserknappen er kameraikonet til høyre for søkerbildet. Øverst, inne i bildet, vises hvilken fokustype som er innstilt på kameraet (kan ikke endres i appen), og hvor mange eksponeringer det er plass til på kortet. Utenfor søkerbildet er symbolene for alt det du kan fjernjustere: Hvilken automatikktype som er valgt (her blenderprioritert automatikk, A), enkeltbilde/seriebilder/stille lukker osv (her innstilt på enkeltbilde), og nedenfor denne en knapp som gjør det mulig å velge mellom å fokusere på et ønsket punkt ved å trykke på skjermen eller å både fokusere og ta bildet ved å trykke på skjermen. Under søkerbildet finner du (fra venstre) lukkertid, blender, eksponeringskompensasjon, ISO, hvitbalanse, og helt til høyre en knapp for å se på bildene du har tatt. Den grønne firkanten midt i bildet viser det valgte autofokuspunktet.
Fjernstyring med så mange funksjoner høres jo fantastisk ut, og det er det også - men jeg fant fort ut at familiens tungt overbelastede nettbrett reagerte en smule langsomt når jeg trykte på utløserikonet. Først ble skjermen svart et sekund, så surret og gikk det ett nytt sekund med låst skjerm før den gikk i svart igjen, og det resulterende bildet ble vist fram. Det var som å fotografere med digitalkamera den gangen det tok en stund fra du trykte på utløseren til bildet faktisk ble tatt. Med raske småfugler som motivet ble det en utfordring å beregne når utløserikonet måtte trykkes på for å få tatt bildet i rett øyeblikk. Dette tror jeg går betydelig greier med en oppdatert, rask mobiltelefon.
Fotografering av fugler med vidvinkel på nært hold - lydløs lukker en fordel
Kameraet var stilt opp på stativ tett inntil den trestubben jeg bruker som foringsplass. Et halvt kokosnøttskall er festet til trestubben, fylt med solsikkefrø. Kameraet ble stilt inn mot en grein 20 cm fra fronten på objektivet, som for anledningen ble zoomet til en brennvidde på 32 mm og største blender (f 3,2). Fuglene var naturligvis litt skeptiske til å begynne med, men allerede etter fem minutter var de første kjøttmeisene nede og fisket til seg solsikkefrø. Etter 20 minutter satt den første meisen på solblenderen, og deretter var det ingen som brydde seg. En viktig forutsetning for dette var utvilsomt at jeg hadde stilt kameraet inn slik at det brukte den lydløse elektroniske lukkeren (og med lydløs mener jeg lydløs!). På så kort avstand som her ville fuglene helt klart ha reagert på lukkerlyden (for ikke å snakke om speillyden, dersom kameraet hadde hatt speil). Bare for å illustrere hvor lite som skal til, kan nevnes at jeg etter en stund justerte blenderen fra største blender til 5,6 for å få trærne i bakgrunnen tydeligere fram. Den justeringen resulterte i det ene fluktbildet etter det andre, ganske sikkert fordi fuglene så den raske bevegelsen i blenderlamellene inne i objektivet. Når du lever livet i helspenn, konstant på vakt for farer, skal det ikke mer til.
Fluktresponsen førte ellers til at jeg fikk demonstrert en av særegenhetene ved elektronisk lukker. Den elektroniske "lukkeren" er egentlig ikke en lukker, det er bare bildebrikken som slås på og av. Dessverre slås ikke hele brikken på samtidig; i stedet tennes bildebrikkens piksler i en rullende bevegelse fra den ene enden av brikken til den andre. Normalt spiller dette ingen rolle, men dersom motivet beveger seg ekstremt raskt kan den rullende registreringen føre til at hele eller deler av motivet rekker å flytte på seg før "bølgen" har rukket over hele bildebrikken. I så fall vil ett og samme punkt på motivet kunne bli registrert av flere piksler, og resultatet er at deler av motivet ser ut som de er "smurt" ut over bildeflaten.
Kjøttmeis som flykter (og derfor ikke er i fokus) etter å ha sett blenderlamellene i objektivet bevege seg umiddelbart før bildet ble tatt. Bildet er tatt med elektronisk lukker på 1/500 sekund. Fortegningen på grunn av "rullende lukker" er tydelig her, men var såvidt synlig også på 1/2500 sekund. Ved bruk av elektronisk lukker er det viktig at lynraske bevegelser registreres med like lynraske lukkertider!
Her er kjøttmeisen fotografert med største blenderåpning. Det blir da ingen blenderbevegelse. Og ettersom elektronisk lukker gjør kameraet lydløst, aner fuglen fred og ingen fare.
Hvor langt unna virker så denne fjernstyringen? Jeg lot kameraet stå, tok nettbrettet med meg, og registrerte hvor lenge jeg hadde kontakt med kameraet. Det falt ut på 38 meters avstand i relativt åpen skog, uten at jeg tror terrenget eller eventuelle hindringer spiller noen større rolle for wifien. Med litt slingringsmonn vil jeg tro at at en arbeidsavstand på 30-35 meter vil fungere uproblematisk. Og da kan du sitte helt i skjul, ettersom du ikke behøver hverken å ha klar sikt til kameraet ditt, eller se om hovedmotivet er i nærheten...
17.2.2016