Natur og foto

I 2017 var det lemenår på mine kanter. Det utviklet seg sent, riktignok, og blomstret ikke opp for fullt før utpå sommeren og høsten. Men en stor opplevelse var det likefullt, ikke minst fordi det gjennom flere tiår har sett ut til at lemenårene var gått over i historien. I store deler av landet hadde det ikke vært lemenår siden 1980- eller -90-tallet, før det hele slo om og lemen veltet inn over fjellviddene på ny for noen år siden. Noen steder har lemenårene faktisk kommet så tett i det siste at det er vanskelig å få teoriene om lemenbestandenes svingninger til å gå opp...

For to år siden kjørte jeg ringveien rundt Island i en liten bil åtte dager i mai, og ble bergtatt trass i relativt mye stiv kuling og tilsvarende få varmegrader. I år ble det ny tur, men denne gangen midt på sommeren, med litt større kjøretøy og medpassasjer. Selv om det ikke ble fullt så mye fokus på fotografering denne gangen, ble det noen bilder likevel. Vi fulgte stort sett samme rute, men mye artet seg annerledes enn i mai...

At "alle" har en mobiltelefon er knapt noen overdrivelse lenger. Og mange av oss har faktisk såpass kostbare telefoner at de er utstyrt med gode kameraer. Til og med enkelte garvede fotografer har blitt forledet til å ta bilder med mobiltelefonen sin, og man må vel bare ta inn over seg at kamerasalget har sunket på grunn av mobilkameraenes stadig økende kvalitet. Men kan de erstatte et skikkelig kamera når det gjelder bildekvalitet?  Jo faktisk, noen ganger...

Det kan være frustrerende å ha et storslått panorama foran seg, og bare en liten kamerasøker å presse alt sammen inn i. Et vidvinkelobjektiv blir gjerne løsningen, men resultatet kan bli mye forgrunn og den fabelaktige utsikten i en stripe langt bak i bildet. Løsningen kan være å ta i bruk panoramafunksjonen i kameraet, eller bare rett og slett å ta en serie bilder av utsikten. Resultatet kan bli slående, og det avlange formatet gjør seg ofte godt på veggen...

Det går nedover med publiseringshastigheten på denne siden. Mens jeg tidligere laget egne oppslag med bilder fra hver årstid, har det i det siste blitt med en årsgjennomgang. Men det er jo ganske engasjerende å skulle prioritere blant egne bilder, for ikke å si tankevekkende. Og etter mye tenking er det klart for en ny runde...

Fargene er den delen av et bilde som det er vanskeligst å ha kontroll på. Fargen på lyset forandrer seg gjennom døgnet, og både kameraet og øyet har sine tilpasninger for å justere fargestikk slik at lyset skal se naturlig ut. Det betyr at selv om kameraet har forsøkt å gjøre jobben, kan øyet ha andre oppfatninger av hva som er rett. I praksis oppnår vi kanskje aldri en fargegjengivelse som stemmer med motivet, men vi har mange hjelpemidler for å få til noe som ligner.

Olympus har sluppet en ny utgave av toppmodellen E-M1, og ettersom det som vanlig ikke er mulig å pirke på de tekniske spesifikasjonene (korteste lukkertid 1/32 000 sekund, 121 korslagte fasedeteksjons-autofokuspunkter, opptil 60 bilder i sekundet, og en buffer på 102 raw-bilder), har spenningen vært størst når det gjelder bildekvalitet. Kameraet kommer først i handelen om noen uker, men de første testbildene er lagt ut. Og som vanlig strides tilhengerne av ulike kamerasystemer. Men denne gangen om knapt synlige forskjeller...

Etter mange år med den fabelaktig gode, lille og lette Olympus Zuiko Digital 50-200 mm f2,8-3,5 har jeg sjelden ønsket meg noe nytt på telefronten. Samtidig kommer det stadig nye og spennende objektiver til OM-D kameraene, og i den siste tiden har nye teleobjektiver fått mye oppmerksom- het. Olympus M.Zuiko Digital 40-150 mm f2,8 har imponert stort i tester, men er dette objektivet egentlig bedre enn den 12 år eldre 50-200? 

Det har gått over et halvt år siden sist noe nytt ble lagt ut på disse sidene. Det skyldes mest av alt min manglende evne til multi-tasking, idet jeg ikke følte for å begynne på noe annet før jeg hadde fått skrevet ferdig noen ord om årets tur til Costa Rica. Det ble ganske mange ord etter hvert... Men omsider: Dersom noen kan tenke seg en tur til det biologiske mangfoldets hjemland, finner de kanskje noen tips som kan være av interesse.

Fjernstyring av kameraet er en spennende form for fotografering, og kan gi bilder som det ikke er mulig å få på annen måte - som vidvinkelbilder på nært hold. Det har også, med radiostyring eller infrarød fjernkontroll, ligget litt spenning i det at man ikke fikk se resultatet før man hadde tatt inn igjen kameraet og kunne bla gjennom bildene. Slik er det ikke nødvendigvis lenger. De nyeste kameraene med innebygd wifi kan fjernstyres med mobiltelefonen, og da ser du hele tiden kameraets søkerbilde på mobilskjermen!