Natur og foto

En gang iblant kan det vere greit å la de store prosjektene hvile, og minne seg selv om at man ikke behøver å reise til Patagonia for å finne interessante fotomotiver. Den første dagen i mai fant jeg for min del ut at et passelig prosjekt kunne være å ta med kameraet opp i enga, sette meg ned på et tilfeldig sted, og se hva som dukket opp av liv innenfor en radius på en halv meter.

Fotografering av landskap når det er overskyet fører ofte til "utbrent", nesten helt hvit himmel fordi kontrasten til mørkere landskap i forgrunnen blir for stor. Både Photoshop og Lightroom har funksjoner som kan bedre på dette, men de fungerer ikke helt likt. Hvilket program er best?

Jeg har foretatt en enkel, liten test for å sammenligne Lightroom 3 og Photoshop Elements 9, og har i tillegg sjekket ut tilsvarende funksjonalitet i nye Lightroom 4.

Selv om det framdeles driver noen gjenstridige snøbyger over Sognefjorden og slipper ned litt sludd innimellom, har årets første vårkål blomstret i noen dager allerede. Dermed er det ingen tvil om at vinteren er et tilbakelagt stadium på mine breddegrader, og vi er på vei inn i vårens heseblesende mylder av liv og utvikling som det snart vil være en forgjeves oppgave å prøve å henge med på. Da gir vinteren et langt roligere inntrykk, med sine stille vidder og fine blåtoner...

Storskarv er fascinerende vintergjester i fjorden. De er dessuten ikke mer skeptiske enn at de godtar relativt enkle former for "kamuflasje", men fotograferingsavstanden kan likevel lett bli i lengste laget. Det blir dermed gode muligheter til å sjekke hvor store utsnitt bildesensoren er i stand til å takle...

Olympus er ute med et nytt kamera der utseendet er inspirert av klassikerne i det gamle OM-systemet, størrelsen er minimal, og innholdet i toppklasse med tanke på tekniske ytelser. For alle som har ventet på et skikkelig speilreflekskamera etter alle disse årene med runde, oppblåste og areodynamiske kamerahus er dette nesten som å se gode, gamle OM-1 igjen. Men så er det altså ikke noe speilreflekskamera, men et mikro four thirds kamera med elektronisk søker. Noen er skuffet over at det ikke har kommet en OM-1 med fullformatsensor, men jeg synes at dette ser svært lovende ut...

November stiller sterkt i konkurransen om årets minst inspirerende måned, egentlig bare med desember som en seriøs konkurrent. Da passer det bra på høstens siste dag å plukke fram bilder fra tidligere og mindre våte, mørke og motivløse høstdager. For litt tidligere på høsten, før alt kveles i regn, søle, mørke, nedbør, fuktighet, og enda mer regn, er det jo helt andre tilstander - med spennede lys og farger utenom det vanlige.

Da jeg la det filmbaserte fotoapparatet mitt på hylla for noen år siden, hadde jeg ennå ikke eid et autofokusobjektiv. En hovedårsak til dette var at jeg aldri hadde følt noe større behov for autofokus; det gikk jo stort sett helt greit å fokusere manuelt. Et til tider plagsomt unntak var fotografering av flygende fugler, men tilbakemeldingene fra mer teknisk oppdaterte bekjentskaper tydet ikke på at det var så mye å hente. Dengang. Men nå er vi der, for nå er det faktisk fullt mulig å fotografere flygende objekter og få skarpe bilder ut av det. I alle fall relativt ofte...

Det lar seg vel ikke lenger benekte at sommeren så smått er på hell, og jeg har kikket gjennom bildene som har blitt tatt så langt. Noen opplevelser sitter bedre spikret enn andre, og noen bilder skiller seg også ut fra mengden. Her har jeg gjort et forsøk på å samle noen av dem jeg liker best. Noen rangering har jeg ikke fått til, det har vært nok å plukke ut dem som skulle få være med...

Mye regnvær i det siste har ført til en del inneliv, med testing av nye måter å fotografere på. Kleggen på bildet fikk prøve seg som modell da jeg testet ut en spennende teknikk for "uendelig" dybdeskarphet i makrobilder; stacking - eller på norsk, stabling - av bilder.