Natur og foto

Det kan synes merkelig å oppsummere vinteren mens termometeret framdeles er på minussida, og skiene ennå ikke er stuet vekk. Men ikke langt unna nevnte termometer har snøklokkene presset seg opp av bakken og begynt å folde seg ut, så oppsummering blir det, selv om det kansje ikke er allverdens å oppsummere - ialle fall når det gjelder motivmessig spennvidde. Vinteren har blitt preget av relativt hektisk fotografering av småfugl. Hektisk, men ikke helt enkelt...

Det er høysesong for fotografering av småfugler nå om vinteren, i alle fall for min del, og på de fototekniske sidene er det lagt inn og omarbeidet en del stoff om fuglefotografering. Forhåpentlig kommer det enda mer etter hvert...

Det som er nytt i denne omgangen, finner du under "Mer om småfuglfotografering" når du har klikket deg et hakk videre.

Enda en fuktig november er overstått, også denne gangen nesten uten at et bilde ble tatt. Mørkt, fuktig og rått. Men nå er det over, og det er tid for å se litt tilbake på høsten - som jo er mer enn november, og kan være en svært så spennende årstid fotografisk. Som vanlig har jeg samlet noen bilder i mer eller mindre kronologisk rekkefølge, valgt ut fordi de har et eller annet ved seg som det er mulig å si noe mer eller mindre vetugt om...

Høstens første snøfall har gjort tilværelsen litt tøffere for en del hundretusen fugler som nå i slutten av oktober flokker seg på ferden mot sørligere strøk, eller bare streifer rundt på leting etter mat. Omtrent samtidig med snøen kom sidensvansene. Fra hekkeplassene i nord har disse spist seg sørover på rognebær og etterlatenskaper fra frukt- og bærhøsten, og for de som har nedfallsfrukt å by på, er bakteppet dermed lagt for testing av fuglefotografering med vidvinkel og fjernstyrt kamera.

Sommeren har vært relativt kjølig og våt, men likevel tettpakket med motiver som det ikke ble tid til å rekke over i år heller. Og selv om været har satt grenser for aktivitetsomfanget, har det også gitt muligheter til bilder som man kanskje ikke hadde tenkt på før lyset og situasjonene oppstod. Jeg har samlet noen bilder fra sommeren i mer eller mindre kronologisk rekkefølge, basert på de to utvalgskriteriene at de har noe for seg og at det er mulig å si litt om hvorfor.

Forsommeren ga en god start for øyenstikkere, og selv om resten av sommeren var heller kald og fuktig og skapte problemer for insektlivet mange steder, har det vært gode forhold ved tjernet "mitt". Å følge utviklingen gjennom en hel sesong for første gang har vært spennede, selv om noen sikkert vil hevde at det har gått med mer tid enn godt er. Noen av bildene fra sommeren er samlet her.

Naturinteresserte med kamera sitter på mye interessant informasjon om utbredelsen av arter i Norge - nettopp fordi bilder kan bety en mulighet til å artsbestemme planter og dyr som ikke uten videre lar seg bestemme ute i felten dersom de ikke fanges inn. All denne informasjonen kan være til stor nytte for alle som forvalter natur. Lær deg derfor å bruke de mulighetene som finnes for å registrere artsfunn på internett.

Bilder av fugler på eller ved reiret har lenge vært uglesett i naturfotomiljøet, og godt er det - for mulighetene til å påvirke hekkeresultatet i negativ retning er mange. Fotografering ved hekkeplass er tross sitt frynsete rykte likevel noe som skjer i stort omfang, og kan noen ganger være vanskelig å unngå dersom man fotograferer fugler om sommeren. Men med forsiktighet og litt innsikt i fugleadferd kan arter som hekker nær oss mennesker fotograferes uten å forstyrre vesentlig.

Som vanlig suser juni av gårde uten tanke på alt det noen av oss hadde planer om å få gjort, og som på ny må utsettes som prosjekter til neste år. Våren har imidlertid vært en fin tid i år, med sol, varme og tidlig blomstring avløst av snøbyger i mai og flere gjensyn med Runde som noen av høydepunktene. Som vanlig har jeg samlet noen bilder fra årstida som nå er lagt bak oss - i kronologisk rekkefølge.

Inntil ettersommeren i fjor hadde jeg oversett myrtjernet oppe i skogen. Det kommer først og fremst av at det ligger i over 400 meters høyde, i et område med mye stor, stygg og mørk granplanting av den heslige og livløse sorten som vi er plaget med på Vestlandet. Det var nærmest tilfeldig at jeg i august i fjor tok turen bortom for å se litt nærmere på livet i tjernet - og ble bitt av øyenstikkerbasillen. I mai var jeg tilbake på plass etter en laang høst og vinter...